Åpningen i strandlinjen

Ved Saupstad på Gimsøya i Vågan kommune finnes en av flere strandlinjer dannet etter siste istid.
Strandlinjer av denne type og til denne tid, omlag 6000 tusen år siden, har fått navnet Tapesstrandlinjer. Det er fordi en kan finne muslingen tapes decussatus, eller hjertemuslingen, i den.
Årsaken til dannelsen av denne strandlinjen er å finne i det faktum at vannet, etter istiden, steg og ble stående i denne høyden noen år, og på den tiden dette varte, formet og dannet havet markante strandlinjetrekk.

Tapesstrandlinjen på Gimsøya ligger for det meste i et naturvernet område, og det er stort sett overflatestudier en kan drive med der. Utenfor det fredete området er det imidlertid mulig å studere den samme strandlinje mer i detalj med hensyn til kornstørrelser og form.
På denne lokaliteten (se foto) kan en samtidig studere kultivert mark mot strandlinjen og dermed se forskjell på de to terrengformene.

Det er i skillet mellom oppdyrket jord og den bevarte delen av strandlinjen en kan studere kornene/steinene, form, størrelse, beliggenhet og høyde over nåværende strandlinje. Det er mye korn i kategoriene rundet og subrundet og noen også kantrundet. Størrelsen på steinene er som på en knyttneve, men det fins naturligvis både mindre og større steiner.

Her har havet vasket oppover, her har bølgene avsatt energi og dannet en flott linje som vi i dag kan studere inngående for å lære om en periode i den geologiske historien som kanskje var årsak til at folk måtte flytte sine hus og hjem til et område høyere i terrenget hvor de var mer sikker på at ikke havet skulle nå til og ødelegge bostedet.

Vi ser form, størrelse og beliggenhet på strandlinjen. Her sees også hvor jevn kornstørrelsen er.

Detalj fra strandlinjen. Meget godt rundete steiner.

Fra oppunder torven i strandlinjen har det ramlet ned kullfragmenter. Dette er en meget spennede observasjon. Kan det tyde på at det har vært et ildsted her? Inne på den bevarte delen av strandlinjen, ca 20 meter fra kullene, befinner det seg en relativt stor grop. Et mulig eldre bosted?

Opplysning om blogg.
Det er opprettet blogg for geointeresserte. Den heter Geofag 2011.
Målet med bloggen er å formidle mer geofaglige tema og inntrykk fra ekskursjoner samt diskutere funn og emner i forhold til vern av skjeldne geologiske severdigheter.

Sonevert nå:
Oddmar Nylund

Fra klokka 10:00 lørdag formiddag til ca klokka 14:00 gjennomførte vi den planlagte turen i Vaterfjorden.
Disse var med på turen: Lars E Flygel, Elisabeth Hansen, Roy Alvin Gregersen og Oddmar Nylund.
I skikkelig sommervær dro vi til stedene på ruten innover fjorden og gjennomgikk geologiske grunnbegreper som vi kunne knytte til hvert enkelt sted. Noe kjent stoff og noe mer ukjent.
Vi besiktiget også andre anlegg og funn på ruten, blant annet en rund samling godt rundete blokker i morene like ved stien innover fjorden. Diameteren her er ca 2 m. Vi luftet noen teorier om hva funnet representerte uten å finne noen sikker forklaring. Viktig å kunne drøfte funn.
Foruten dette funnet, og et til lenger inn i fjorden, var målet å vise ennå synlige sportegn etter istiden, og særlig isens flytretninger i Vaterfjorden.
Lenger inn i fjorden fant vi også, like ved stranden, gamle grunnmurer? Hva kunne dette funnet representere? Er det rester etter seterdrift?
Som alt nevn var det et herlig sommervær, sterk sol og nesten ingen vind. Slikt vær formelig trekker kreftene av deg. Heldigvis kom det en svalende bris nede ved stranden, men vi følte varmetrykket i ”miniamfiet” vårt ved molybdengruven, der vi etter hvert også avsluttet turen.

Tusen takk til dere som var med. Synes vi fikk god kontakt. Jeg kan jeg tenke meg å gjennomføre en tur til høsten også. Gjerne Vaterfjorden – eller i et annet av våre naturskjønne områder -

Her løser deltakerne en liten ordlek med geologiske begreper. Fra venstre Lars, i midten Elisabeth og til høyre Roy. De sitter på prekambriske bergarter (grunnfjellet) og jobber med begrepene. (I tillegg til kunnskapene man her får er dette en sosialiseringsoppgave – vi blir kjent med hverandre)
Her viste jeg hvordan en bergart blir omdannet, fra leirskifer til migmattisk gneis. Jeg viste også noe om forkastninger fordi vi finner en slik akkurat her på berget de sitter på.

Vårt nye bannerfoto er tatt fra nordryggen opp til Jomfrutindene. Utsyn mest mot nord, og vi ser Austnesfjorden, lengst vekk, så Vatterfjorden, Higraftindene, Geitgallien, Rulten, Hellskardtindene, Kvittinden, Vatterfjordtinden.
Gå gjerne til toppen av Jomfrutindene, og du får se utrolig flotte fjell, egger og tinder og landskap. Ta med deg minst 3 liter drikkevann hvis temperaturen er 28 grader C og det er vindstille. Mot sørøst ser du Skrova og flyplassen, mot sør Frosken og Fløya over Svolvær, og mot sørvest stikker Vågakallen seg frem :)
God tur!

Geoguiding Vatterfjorden 2011
Det er klart for geoguiding i Vatterfjorden lørdag 18. juni.
Fremmøte og parkering foretas på parkeringsplassen på sørsiden av fyllingen over Vatterfjorden. Oppmøte og registrering klokka 10:00 presis, lørdag formiddag.
Turdeltakere tar med mat og drikke til eget behov beregnet til mellom 4 og 5 timers tur. Beregner pause med bål ved den første bekken, før Hellskardelva. Ta gjerne med kamera og beregn trasking i noe myr, og passering av to små bekker.
Turens maksimale lengde ca 3 km en vei, og maksimale høyde(mulig, men ikke helt nødvendig) ca 130 m.o.h.). Ingen avgift for deltakelse.
Enkel gruppeoppgave
Istidssporene. Hvilke spor? Kan vi se dem ennå, over 10 000 år etter istiden?
Hva heter fjellene rundt fjorden?
Landformer (landformformelen)
Lage feltutstilling
pH – verdi i drikkevann
Geologisk tidsreise. Fra arkeikum til neogen.
Metamorfe bergarter. Eksempler med prosessforklaring.
Gruvedrift i Vatterfjorden. Molybden. Mo 42.
Vatterfjordens geoquiz for deltakere.
Slutt
Turleder og geoguide: Oddmar Nylund.
oddmar_nylund@hotmail.com
Mobilnr: 90968218

Måling av retning på skuringstriper.

Sva med tydelige tegn på isskuring. Jomfrutindene i bakgrunnen.

Hellskardtindene.

Fra den nedlagte molybdengruven.

Vatterfjordtinden, Stampen og Tappen.

Vatterfjorden ved Svolvær er en perle for geofag og geologiundervisning.
Berggrunnen består for det meste av gneis og granitt, og sporene etter istiden er ennå synlige. Det er mulig, ennå i dag, å finne isens skureretning, se skuringstriper, sigdbrudd, undersøke morener, flyttblokk med mer, og en nedlagt molybdengruve. Foruten at områdene ved og rundt fjorden byr på store og små landformer, sylskarpe tinder og mektige rundete fjell på over 800 meter, fins her jordarter i de fleste kategorier.

I tid snakker vi om et spenn fra Prekambrium til Neogen (Kvartær). Det er et svimlende antall år, men slik er det i geologisk tidsregning. Fra før 542 millioner til nåtid.
Tenker å gjennomføre ekskursjon i området før 23 juni.

Den enkelte deltaker bestemmer selv sin utrustning for dagen og tar med nødvendig mat og drikke. Det er satt av tid til bål og kaffekos.

Spørsmål angående ekskursjonen rettes til Oddmar Nylund her i sonen, eller på mail: oddmar_nylund@hotmail.com

Vil gjøre oppmerksom på at alle foto som av meg blir tatt i forbindelse med ekskursjonen, kan bli brukt i undervisning.

Ekskursjonsleder blir Oddmar Nylund.

Molybden!

Nesten midtveis mellom lykten på Sørleia og lykten på Flaskforet i Straumfjorden i Bø i Vesterålen kan du se ei flott jettegryte med følgende dimensjoner.
Gryten ligger med åpning vendt mot sjøen og måler fra høyeste kant til bunnen ca 3,5 meter. Bredden måles til ca 2,3 meter. Denne flotte jettegryten ligger på en høyde av ca 7 meter over havet. I bunnen av gryten ligger det en stor og flere små rivesteiner. Disse kan ha havnet i bunnen av gryten etter å ha falt ned fra fjellet over.

Jettegryten er dannet i bergarten gneis, som er den samme vi finner i Lofoten.
Spørsmålene er; når ble gryten dannet, og hvilken (e) agenser påvirket dannelsen?
Slik gryten ser ut i dag har den åpning mot sjøen. Det kan tolkes slik at sjø og forvitring har påvirket til dagens formasjon?
Målinger på stedet tyder på at det nå er sjelden havet rekker helt opp til gryten der den ligger, men det kan det ha gjort i tidligere tider.
I regionen Lofoten og Vesterålen er dette den største jettegryten jeg har funnet til nå. Skulle noen finne en større jettegryte i denne regionen, er det fint om vi kunne få se den.

Dersom denne jettegryten er dannet av en vannstrøm med bergartsfragmenter en gang under, eller ved istidens slutt, betyr det jo at isen har ligget helt ut i mot havet her…

Jettegryten mellom Sørleia og Flaskforet. Her kan du sitte og nyte synet utover havet…

Gryten sett ovenfra. Den er omlag 3,5 meter dyp, og ca 2,3 meter bred. Det må ha tatt noe år å lage den.

Medlemstallet i sonen øker. Takk til alle som bidrar med innlegg og kommentarer om det ene eller det andre, og velkommen til nye medlemmer. Kan tenke meg økning til omkring 200 medlemmer i løpet av året :)

Rundt om i vår naturskjønne region fins det geologiske severdigheter av stor betydning for forskning og læring. Disse må vi ta vare på og bevare både for nåtidige – og fremtidige studier.
Det kan være gamle rullesteinstrender, tapesstrandlinjer, urer, huler, jettegryter, hittil ukjente istidsminner, nyere geologiske landskapsformer, mineralforekomster og mye annet.
Kjenner du en slik eller flere der du bor? Ta foto av ditt funn og last opp bildet i sonen sammen med en liten beskrivelse av funnstedet.

Illustrasjonsfoto,
ojn – 2007

Sørfjorden og Ullsfjorden mot Lyngsalpan – elska av natursøkende turister verden over. Her utsikt fra Skognesodden mot foten av Holmebukttinden og Jiehkkivárre. Rein magi! Foto: Ragnhild Sandøy

Måtte 2011 og det nye tiåret bli huska for at vi i Troms tok «time-out», for å kunne aksle oss for det vi er. Verdensarv. Det vil bli en meningsfylt dugnad!

Les mer i Verdensarv og veivalg, 3. side i Nordlys 6. januar 2011

Dette er et av flere nettsteder med meget gode undervisningsprogrammer i naturfag.
Interaktive oppgaver samt animasjoner sørger for å levendegjøre lærestoffet på en spennende måte.

Alle programmene tar opp et naturfaglig tema og er oppbygd som læringsmiljø med naturvitenskapelig informasjon. Lærestoffet presenteres på mange forskjellige måter, og det brukes bilder, video, animasjoner og lenker til eksterne sider.

Målgruppen for viten.no er elever i grunnskolen og den videregående skole. Programmene er knyttet til kompetansemålene i LK06.

Ettersom elevene jobber seg gjennom valgt program får de oppgaver som kan legges i elektronisk arbeidsbok. Siden svarene lagres, kan læreren kommentere dem i arbeidsboken.

Aktuelle program i geosammenheng er så absolutt: Platetektonikk, Olje og Norge blir til (8 – 10 trinn). Anbefaler også programmene Nordlys, Global oppvarming, Digitale kart og Hydrogen.

NB! Interessante artikler og geostoff i siste nr av magasinet GEO nr 8 – 2010.

viten.no

Fra Hov på Gimsøy – et herlig sted…